Hvilke matvarer bør du unngå hvis du har divertikulitt?

Hvem har divertikulose?

Divertikulose er en tilstand som fører til at det dannes poser i tykktarmen som kan bli betent og infisert. Du bør unngå fet mat, meieriprodukter, sukkerholdig mat og mat med kunstige søtningsmidler hvis du har divertikulose.

Mer enn halvparten av amerikanere over 60 år har divertikulose. Dette begrepet refererer til tilstedeværelsen av små ballonglignende poser, kjent som divertikler, i veggene i tykktarmen (tykktarmen), men uten tilstedeværelse av komplikasjoner. Å ha disse posene i tarmen kan noen ganger føre til divertikulitt.

Hva er divertikulitt?

De fleste med divertikulose har ikke symptomer, men posene kan bli betent eller infisert. Helseeksperter sier at rundt 20 % av de med divertikulose vil utvikle komplikasjoner som divertikulitt.

Det vanligste symptomet på divertikulitt er skarpe magesmerter på nedre venstre side. Det kan også være forstoppelse eller diaré samt økt behov for å urinere. Noen mennesker kan ha feber og frysninger. Dette er imidlertid vanlige symptomer på mange andre sykdommer, så en diagnostisk test er nødvendig for å avgjøre om det er divertikulitt. Noen av disse testene inkluderer en datastyrt tomografi (CT) skanning og koloskopi.

Den eksakte årsaken til divertikulitt er ikke kjent, men noen eksperter mener at et kosthold som er lite fiber er en årsak. Kostfiber er en type komplekse karbohydrater som hjelper deg å føle deg mett raskere, hjelper fordøyelsen og forhindrer forstoppelse.

Du har høyere risiko for divertikulitt hvis du:

• Ikke tren
• Er overvektige
• Røyk
• Bruk ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, opioider eller kortikosteroider
• Har en familiehistorie med divertikulose

Et fiberfattig kosthold kan forårsake forstoppelse og hard avføring. Anstrengelse for å passere avføringen legger mer press på tykktarmen eller tarmene, noe som kan resultere i disse posene. Divertikulitt oppstår når en av posene utvikler et hull som lar bakterier fra tarmen lekke ut. Noen eksperter mener divertikulitt kan oppstå uten et slikt hull.

Det er flere komplikasjoner fra divertikulitt.

En fistel er en unormal forbindelse som dannes mellom to kroppsdeler, som kan skje hvis betente divertikler berører et annet organ og bakteriene sakte beveger seg inn i det organet.

En annen komplikasjon er en abscess, en samling av puss, som kan dannes rundt en betent pose.

Peritonitt er betennelse i vevet som kler magen din (peritoneum) og kan skyldes divertikulitt.

Remedier for divertikulitt

Hvilke matvarer bør du unngå?

Tidligere ville leger anbefale å unngå visse matvarer som nøtter, frø og popcorn, i troen på at disse matvarene er vanskeligere å fordøye. Men leger sier nå at du ikke trenger å unngå disse matvarene.

Men hver person er forskjellig og visse matvarer kan gjøre symptomene dine verre. Noen eksperter anbefaler at du begrenser visse matvarer bare hvis du har problemer med diaré, gass, oppblåsthet og kramper under en divertikulitt-oppblussing. Disse inkluderer:

• Mat som er fet, stekt og sukkerholdig
• Meeriprodukter med høy laktose som is og kjernemelk
• Drikker med sukker og koffein som smoothies og brus
• Matvarer søtet med kunstige søtningsmidler som isomalt og xylitol

Hvilke matvarer anbefales?

Hvis du har en divertikulitt-oppblussing, kan helsepersonell anbefale en flytende diett. Dette betyr ingen fast føde, ikke engang fruktkjøtt i juice. Du kan ha buljong, gelé, popsicles og klar juice som eple og druer. Snakk med helsepersonell om når du skal gå videre til fast føde.

Når du er i stand til å ha faste stoffer, start med mat med lite fiber, mens du fortsatt helbreder. Et fiberfattig kosthold betyr lavere frekvens av avføring og mindre ubehag. Helsepersonell anbefaler omtrent 10 til 15 gram fiber hver dag. Tilsett gradvis fiberrike matvarer én etter én, med målet om 30 til 35 gram fiber per dag.

Hvilke behandlinger kan hjelpe?

Alvorlig divertikulitt behandles vanligvis med antibiotika, spesielt hvis det er komplikasjoner som abscess eller perforasjon. Store abscesser kan dreneres via en slange plassert i magen.

Kirurgi kan være nødvendig hvis abscesser har dannet seg og antibiotika ikke virker. Den vanligste operasjonen er en tykktarmsreseksjon, som er fjerning av den berørte delen av tarmen. Vanligvis er dette en minimalt invasiv prosedyre (laparoskopi) der det gjøres små kutt i bukveggen og kirurgiske instrumenter settes inn.

Risiko og utsikter

Hvor lenge vil det vare?

Omtrent 80 % av tilfellene av divertikulitt er milde. I nesten alle de milde tilfellene går divertikulitten over av seg selv i løpet av en uke. Omtrent 5 % av milde tilfeller krever behandling ettersom symptomene vedvarer.

Noen mennesker kan ha kronisk divertikulitt eller gjentatte angrep. I mange år trodde man at for hver divertikulitt-oppblussing øker risikoen for komplikasjoner. Derfor ble det vanligvis anbefalt operasjon. Imidlertid har studier nå vist at risikoen er høyest under den første divertikulittforekomsten. Så leger oppfordres nå til å prøve ut medisiner og kostholdsendringer før operasjonen.

Bevege deg fremover og gjenopprette

Hvis divertikulitten din er mild, bør du likevel oppsøke lege regelmessig slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages tidlig. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men det er viktig å være klar over symptomene.

Hvis du måtte opereres, bør du være i stand til å gå tilbake til dine vanlige aktiviteter i løpet av en til to uker, og du bør oppsøke legen din for oppfølging etter to uker.

Divertikulose er en livslang tilstand. Når divertiklene har dannet seg, vil de ikke forsvinne med mindre den berørte delen fjernes kirurgisk. Det kan imidlertid håndteres ved å gjøre diettendringer, noe som kan redusere sjansene dine for å få en divertikulitt-oppblussing.

• Hvilken mat bør du spise mens du blir frisk etter pankreatitt?
• Familiær adenomatøs polypose (Gardners syndrom)