Stomach Health >> magen Helse >  >> Q and A >> magen spørsmålet

Hva du bør vite om kolitt

Kolitt er en betennelse i slimhinnen i tykktarmen. Mange tilstander kan forårsake kolitt. Hvis en person har kolitt, vil de ha magesmerter, ubehag og diaré.

Personer med kolitt kan oppleve mild kronisk smerte eller alvorlig og plutselig smerte. Det finnes ulike typer kolitt, og mange har overlappende symptomer.

Denne artikkelen ser på kolitt, ulike typer kolitt, årsaker, symptomer og behandlinger.

Hva er kolitt?

Del på Pinterest

Kolitt er en betennelse i tykktarmens slimhinne. Tykktarmen kan bli betent av flere forskjellige årsaker. De mest vanlige årsaker inkluderer vanligvis infeksjon, slik som:

  • bakterier
  • virus
  • parasitter
  • inflammatorisk tarmsykdom (IBD)

Både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt danner de to hovedtypene av IBD.

Denne tilstanden rammer vanligvis personer mellom 15–35 år, og så er det en ny topp av tilstanden hos personer mellom 60–70 år.

Kolitt er ofte kronisk, og det er ingen kjent kur. Imidlertid kan en person motta behandling for tilstanden og effektivt håndtere den.

Typer kolitt

Det finnes flere typer kolitt. Disse inkluderer:

  • ulcerøs kolitt
  • pseudomembranøs kolitt
  • mikroskopisk kolitt
  • iskemisk kolitt
  • cytomegalovirus kolitt
  • allergisk kolitt hos spedbarn

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk tilstand der slimhinnen i tykktarmen (tykktarmen eller tykktarmen) og endetarmen blir betent.

Små sår eller sår kan utvikle seg på slimhinnen i tykktarmen, som kan blø og produsere puss.

Symptomer

Symptomer på ulcerøs kolitt kan omfatte:

  • smerter i underlivet
  • diaré
  • anemi
  • blod og puss i avføringen
  • vekttap
  • leddsmerter
  • blødning fra endetarmen
  • sår på huden
  • tretthet
  • forsinket vekst hos barn

Årsaker

Leger anser ulcerøs kolitt som en autoimmun tilstand.

Forskning tyder på at en atypisk immunrespons oppstår. Denne responsen utløses av en interaksjon mellom bakterier i tykktarmen og kroppens immunsystem, som deretter angriper tykktarmens vev. Dette angrepet forårsaker betennelse.

Det er ikke klart hva som får immunsystemet til å oppføre seg på denne måten. Eksperter mener imidlertid at flere faktorer, inkludert genetikk og miljøfaktorer, kan spille en rolle.

Behandling

Behandling kan innebære å ta medisiner, for eksempel:

  • kortikosteroider
  • immunsuppressiva
  • aminosalisylater
  • biologiske terapier, for eksempel infliximab (Remicade)

En person kan vanligvis behandle oppblussing hjemme, men alvorlige oppblussinger kan kreve sykehusinnleggelse.

I ekstreme utbrudd kan en person trenge kirurgi for å fjerne deler av tykktarmen.

Pseudomembranøs kolitt

Ved pseudomembranøs kolitt blir tykktarmen betent på grunn av en overvekst av en bakterie kalt Clostridioides difficile (C. difficile ). Dette kan oppstå på grunn av at en person har et svekket immunsystem eller på grunn av ubalanse i tarmbakterier på grunn av nylig antibiotikabruk.

Symptomer

Symptomer på pseudomembranøs kolitt inkluderer:

  • hyppig vannaktig diaré
  • magekramper
  • feber
  • blodig avføring
  • trang til å ta avføring

Årsaker

En gjengroing av C. difficile bakterier oppstår vanligvis på grunn av en forstyrrelse av typiske tarmbakterier etter en antibiotikakur. Visse stammer av C. difficile er motstandsdyktige mot enkelte antibiotika, kan vokse over, og kan forårsake betennelser og blødninger.

Behandling

En person med denne tilstanden må slutte å ta medisiner som forårsaker problemet. En lege kan foreskrive medisiner som vankomycin eller fidaxomicin (Dificid).

Personen kan også få intravenøs (IV) væske. I alvorlige tilfeller kan det hende at leger må utføre en kolektomi.

Fekal mikrobiotatransplantasjon er et nytt behandlingsalternativ som effektivt behandler tilbakevendende infeksjoner.

Mikroskopisk kolitt

Mikroskopisk kolitt er en tilstand der immunsystemet svikter og forårsaker betennelse i slimhinnen i tykktarmen.

Folk i alle aldre kan utvikle tilstanden, men det er det mer vanlig hos kvinner og eldre voksne.

Symptomer

Symptomer kan omfatte:

  • vedvarende vannaktig diaré
  • nattdiaré
  • oppblåsthet og gass
  • hastende behov for avføring
  • vekttap
  • tretthet
  • kramper og smerter i magen

Årsaker

Det er ikke sikkert hva som forårsaker mikroskopisk kolitt, men leger tror en kombinasjon av genetikk og atypiske immunsystemresponser kan være årsaken.

En person bør snakke med legen sin om medisinene de tar, siden noen medisiner kan utløse mikroskopisk kolitt.

Medisiner som kan forårsake denne typen kolitt inkluderer:

  • statiner
  • aspirin
  • ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler
  • selektive serotoninreopptakshemmere
  • tiklopidin
  • akarbose
  • ranitidin
  • protonpumpehemmere

Behandling

Leger kan foreskrive følgende medisiner for mikroskopisk kolitt:

  • kortikosteroider
  • biologi
  • gallesyrebindemidler
  • medisiner mot diarré
  • aminosalisylater
  • immunsuppressiva

Iskemisk kolitt

Iskemisk kolitt oppstår på grunn av redusert blodtilførsel til tykktarmen.

Eksperter generelt tilknyttet det med eldre mennesker som har underliggende kardiovaskulære forhold. Imidlertid kan unge mennesker utvikle tilstanden.

Symptomer

Symptomer kan omfatte:

  • smerte og kramper, vanligvis på venstre side av magen
  • kvalme
  • blodig diaré
  • oppkast
  • øm mage
  • smerter etter å ha spist
  • et presserende behov for avføring

Årsaker

Iskemisk kolitt er forårsaket av redusert blodtilførsel til tykktarmen. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel forherdede arterier hos personer med perifer vaskulær sykdom eller koronarsykdom.

Andre faktorer som kan forårsake redusert blodstrøm inkluderer:

  • kirurgiske prosedyrer som involverer tykktarmen, hjertet eller blodårene
  • lavt blodtrykk
  • blodpropp i arteriene som fører til tykktarmen
  • tilstander som påvirker blodet, for eksempel anemi
  • bruk av metamfetamin eller kokain
  • tarmobstruksjoner på grunn av brokk, svulster eller arrvev

Behandling

Behandling for iskemisk kolitt avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. En lege kan behandle milde tilfeller med:

  • IV væske for å forhindre dehydrering
  • bredspektrede antibiotika for å forhindre infeksjon
  • medisin for å lindre smerte

En lege kan også behandle underliggende tilstander som bidrar til tilstanden. De kan fraråde medisiner som forårsaker innsnevring av blodårene.

Hvis tilstanden er alvorlig eller akutt, vil en lege behandle den som en nødsituasjon. De kan:

  • skrive ut medisiner for å utvide innsnevrede arterier eller behandle blodpropp
  • anbefaler operasjon

Om 20 % av personer med iskemisk kolitt krever noe kirurgi.

Cytomegalovirus kolitt

Cytomegalovirus (CMV) kolitt er et medlem av den humane herpesvirusfamilien.

CMV-kolitt forekommer oftest hos personer med nedsatt immunforsvar, eller personer med et undertrykt immunsystem. Det kan imidlertid også forekomme hos friske mennesker uten immunsvikt. Disse personene har vanligvis en median alder på 68 år .

Symptomer

For noen mennesker gir CMV kolitt vanligvis ingen symptomer, eller det kan være en selvbegrenset sykdom, noe som betyr at den går over av seg selv.

Imidlertid kan andre personer med CMV-kolitt vise uspesifikke symptomer, inkludert:

  • diaré
  • magesmerter
  • feber
  • rektal blødning
  • vekttap

Årsaker

CMV-kolitt forekommer oftest hos personer med nedsatt immunforsvar, inkludert personer med:

  • AIDS
  • organtransplantasjon
  • hematologisk malignitet
  • kreftbehandling
  • kortikosteroidbehandling

Videre forskning har identifisert flere risikofaktorer assosiert med CMV-kolitt hos personer med typiske immunresponser, også kjent som immunkompetente. Disse risikofaktorene inkluderer:

  • nyresykdommer
  • personer på hemodialyse
  • nevrologiske lidelser
  • personer på en intensivavdeling

Behandling

Flertallet av personer med CMV-kolitt som er immunkompetente trenger kanskje ingen behandling med antivirale medisiner.

Antiviral behandling kan vurderes av leger hos utvalgte immunkompetente personer basert på deres alder og medisinske historie. Ytterligere forskning er nødvendig for å avgjøre om behandlingen av CMV-kolitt med antivirale midler er effektiv.

Allergisk kolitt hos spedbarn

Allergisk kolitt kan oppstå når en babys immunsystem overreagerer på proteinene som finnes i kumelk. Andre allergener som soya kan også forårsake en lignende reaksjon. Denne reaksjonen fører til betennelse i tykktarmen.

Allergisk kolitt rammer mellom 2–3 % av spedbarn.

Symptomer

Noen babyer er mye mer følsomme for melkeprotein, så de kan ha mer alvorlige symptomer enn andre.

Symptomene forbundet med allergisk kolitt kan omfatte:

  • irritabilitet
  • gassighet
  • slim i avføringen
  • flekker eller striper av blod i avføringen
  • vansker med å trøste
  • diaré og oppkast
  • andre tegn på allergi, for eksempel tett nese eller eksem

I det første året av en babys liv går de gjennom en periode med refluks, eller spytter opp mat. Babyer med allergisk kolitt kan ha problemer med refluks.

Årsaker

Allergisk kolitt er forårsaket av endringer i mors immunsystem under graviditet og umodenhet til babyens eget immunsystem. Det er imidlertid ikke sikkert hvorfor noen babyer utvikler tilstanden og andre ikke.

Babyer som har en familiehistorie med matallergier, astma eller miljøallergier ser ut til å ha en litt høyere risiko for allergisk kolitt.

Behandling

Vanligvis, hvis et spedbarn har blod i avføringen, er det forårsaket av melkeallergi, som kan behandles.

Leger kan sette ammende mennesker på et meierifritt kosthold. Det kan ta opptil 72 timer før morsmelk blir fri for melkeprotein. Alternativt kan folk gi babyer en hypoallergen formel.

Behandling av kolitt kan også føre til en forbedring av refluksen, men noe av refluksen er kanskje ikke relatert til allergiprosessen.

Sammendrag

Kolitt er en betennelse i slimhinnen i tykktarmen eller tykktarmen. Slimhinnen i tykktarmen kan bli betent av mange årsaker. Den vanligste årsaken til kolitt er infeksjon. IBD er den vanligste årsaken til kronisk kolitt.

Symptomene på mange typer kolitt overlapper hverandre. Imidlertid involverer alle former for kolitt betennelse i tykktarmen.

Behandlingen varierer avhengig av type og alvorlighetsgrad av kolitt.