Hva er svulstmarkører med kreft?

Tumormarkører er stoffer som frigjøres av kreftceller eller produseres av kroppen som reaksjon på en ondartet svulst eller godartet tilstand. Ved å måle disse biomarkørene i blod, urin eller andre væsker, kan de brukes til å overvåke utviklingen av en kreftsykdom, se etter tilbakefall, eller noen ganger for å hjelpe til med å screene for, diagnostisere eller stadie kreft.

De fleste tumormarkører er proteiner, men DNA-endringer som mutasjoner og andre endringer kan også brukes som biomarkører eller tumormarkører. En biomarkør kan finnes som sirkulerer i kroppsvæsker eller i en tumorvevsprøve for å hjelpe helsepersonell med å lære mer om kreften din og bestemme behandlingsalternativer. Tumormarkørresultater brukes vanligvis ikke alene for diagnose, men kan gi ledetråder når de kombineres med kliniske symptomer og avbildningsstudier.

Formålet med tumormarkørtester

Det er flere grunner til at en tumormarkørtest kan bestilles:

• Slik overvåker du utviklingen av en kreftsykdom: Den vanligste bruken av tumormarkører er å følge en kjent kreft. I denne innstillingen kan en reduksjon i nivået av en svulstmarkør være et tegn på at en svulst reduseres i størrelse (med andre ord at behandlingen virker), mens en økning i nivået kan bety at en svulst utvikler seg.
• Slik overvåker du for tilbakefall av kreft: Med noen kreftformer kan en økning i en bestemt tumormarkør indikere et tilbakefall av kreften etter operasjonen.
• For å hjelpe med å diagnostisere kreft: Tumormarkører brukes ikke alene for å diagnostisere kreft, men kan gi ledetråder som en del av opparbeidingen.
• Slik screener du for kreft: Et eksempel på en tumormarkør som brukes til screening er PSA-testen for prostatakreft. PSA kan brukes både som en screeningtest og for å overvåke en kreftsykdom. I noen tilfeller kan en tumormarkør brukes til å screene personer som har høy risiko for å utvikle en bestemt kreftsykdom, men ikke den generelle befolkningen.
• For å hjelpe iscenesette en svulst :I noen tilfeller kan tumormarkører være nyttige for å bestemme stadiet av en kreftsykdom, noe som er viktig for å velge de beste behandlingsalternativene.
• For å hjelpe med å diagnostisere metastaser: Hvis et bestemt svulstmarkørnivå er svært høyt, kan det tyde på at en svulst ikke bare vokser, men har spredt seg (metastasert) til andre deler av kroppen.
• For å estimere prognose: I noen tilfeller kan høyere nivåer av en bestemt tumormarkør indikere en dårligere prognose.
• For å bestemme behandlingsvalg: Genmutasjoner og andre genomiske endringer kan brukes til å bestemme om målrettet terapi er indisert, for å finne ut om resistens mot målrettet terapi har utviklet seg, og for å forutsi prognose. Når genetiske biomarkører brukes til å bestemme behandling, omtales det som presisjonsmedisin.
• For å forutsi komplikasjoner av kreft: En studie fra 2018 fant at høye tumormarkører (CEA, CA 19-9 og CA 125) hos personer med tykktarms-, bukspyttkjertel- og eggstokkreft var assosiert med høy risiko for blodpropp (dyp venetrombose), en komplikasjon som allerede påvirker omtrent 20 % av personer med kreft på et eller annet tidspunkt.

Tumormarkørmålinger

Helsepersonell vil ta en prøve av kroppsvæsken eller svulstvevet og sende det til laboratoriet for å måle nivået av tumormarkøren. Med proteintumormarkører gjøres tester oftest på blod, men de kan også utføres på urin, avføring, cerebrospinalvæske, peritonealvæske (abdominalvæske) eller pleuravæske. Med genetiske biomarkører kan tester gjøres på tumorvev eller via en blodprøve som ser etter sirkulerende tumorcelle-DNA (flytende biopsi).

Helsepersonell vil da se på målingen for å se om den faller i normalen område. Normale celler lager mange av disse tumormarkørstoffene, men de kan produseres i mye større mengder av kreftceller (eller som respons på kreftceller). Når tumormarkører er tilstede i høyere mengder, omtaler helsepersonell markøren som "overuttrykt."

Disse testene er ofte mest verdifulle når de gjentas for å se på utviklingen av en svulst over tid. Hvis laboratorietesten din er unormal, kan helsepersonell anbefale flere tester eller behandlinger. Tumormarkører bør alltid brukes sammen med andre funn, for eksempel biopsier og avbildningsstudier, for å evaluere utviklingen av en kreftsykdom.

Begrensninger

Det er en rekke begrensninger ved bruk av tumormarkører for å overvåke kreft. Noen av disse inkluderer:

• Fravær av tumormarkører for enkelte kreftformer: Noen kreftformer produserer eller resulterer ikke i produksjon av noen tumormarkører.
• Falske negativer: I noen kreftformer, spesielt kreft i tidlig stadium, kan det hende at tumormarkører ikke er forhøyede.
• Falske positiver: Med noen tumormarkører er det en rekke godartede tilstander som også kan forårsake økninger. For eksempel kan CA-125 øke med eggstokkreft, men også med livmorfibromer, graviditet og leversykdom.
• Tidspunkt: Nivået av en tumormarkør på et tidspunkt gjenspeiler ikke nødvendigvis kreftens status. For eksempel, hvis en svulst reagerer på behandling, kan det ta tid før tumormarkørnivåene reduseres, og hvis mange kreftceller dør, kan nivåene til og med øke i en periode.

Risikoer og kontraindikasjoner

Risikoen for tumormarkørtester er først og fremst risikoen ved prosedyren som brukes for å få væske eller vev for å teste, enten en blodprøve, thoracentese for å få pleuravæske, eller biopsi for å ta en vevsprøve.

Hvis de brukes uten å vurdere andre funn, kan tumormarkører gi unøyaktig informasjon, enten falske positive eller falske negativer, som fører til mindre enn optimal behandling.

Tolke resultater

Å tolke resultatene av en tumormarkør vil avhenge av den spesifikke tumormarkøren og innstillingen i som den brukes. Den følgende grafen viser noen tumormarkører etterfulgt av en kort diskusjon av vanlige protein- og genetiske biomarkører.

Vanlige svulstmarkører TumormarkørKrefttyper Bruk med kreftAndre tilstander som forårsaker forhøyelser Normale verdierAlfa-fetoprotein (AFP)Leverkreft
Kønscelletumorer i eggstokker og testiklerDiagnose
Behandlingsovervåking
Staging
Prognose for residiv Livmorfibromer
Pankreatitt0 til 6,4 IE/ml Bence Jones proteinMyelomDiagnose
Behandling Ingen oppdagetBeta-2-mikroglobulin (B2M)myelom
Kronisk lymfatisk leukemi
Noen lymfomer Veiledende behandling
Monitorbehandling
Monitorbehandling>Residiv
PrognoseNyresykdom Beta humant koriongonadotropin
(beta-hCG)Koriokarsinom
Kønscelletumorer i eggstokken eller testiklene Stadieinndeling
Prognose
Behandling Graviditet
Marihuana bruk mindre enn 31 IE/ml Blæretumorantigen (BTA)BlærekreftOppdag tilbakefall Nyrekreft
Urinveisprosedyrer eller infeksjoner Kreftantigen 15-3
(CA 15-3)BrystkreftMonitorbehandling
Oppdag tilbakefall Mindre enn 31 U/ml Kreftantigen 27.29
(CA 27.29)Brystkreftsamme som CA 15-3 Mindre enn 38 til 40 U/ml Kreftantigen 19-9
(CA 19-9) Bukspyttkjertelkreft, galleblæren, gallegangen, magen og tykktarmskreft Overvåk gjentakende gallekanalobstruksjon
Styreoideasykdom
Inflammatorisk tarmsykdom
Bukspyttkjertelbetennelse Mindre enn 33 U/ml Kreftantigen 125
(CA 125)Ovariekreft og peritonealkreft, også livmor, lever, livmorhals, bukspyttkjertel, tykktarm, og brystkreft Skjerm de som er i fare
Overvåk behandling
Overvåk for tilbakefall Livmorfibromer, graviditet, leversykdom0 til 35KalsitoninMedullær kreft i skjoldbruskkjertelenDiagnose
Overvåk behandling
Monitor for tilbakefall
Skjerm -risiko Mindre enn 0,155 mg/ml (kvinner)
Mindre enn 0,105 ng/ml (kvinnelig) Calretinin Mesothelioma, kjønnscelletumorer, synovialt sarkom, binyrebarkkarsinomDiagnose  Carcinoembryonal lungekreft (CEA, også tykktarms- og lungekreft) tilbakefall, spredning
Staging
Progresjon Mindre enn 3 ng/ml (ikke-røykere)
Mindre enn 5 ng/ml (røykere)Kromogranin-ANeuroblastom
Feokromocytom
APUDoma
VIPomaDiagnose
Overvåk behandling
Se etter residiv  5-HIAAMaligne karsinoidsvulster, mage, blindtarm, tykktarmskreftDiagnose
Overvåk behandling Cystisk fibrose
Malabsorpsjon2-9 mg (kan variere fra laboratoriet)GastrinGastrinomaDiagnose Mindre enn 100 pg/mlLaktatdehydrogenase (LDH)Testiulærkreft, kjønnscelletumorer, Ewing-sarkom, leukemier, myomer, lymfomer,
br/>Behandling GjentakelseHjerteinfarkt, hjertesvikt, hypotyreose, anemi, leversykdom, manu andre kreftformer100-210 U/lNSENeuroblastom
Småcellet lungekreftDiagnose
Overvåk behandlingEpileptisk anfall, hjerneskade, matrixløs enn encefalitt enn N13u protein 22 (NMP 22)BlærekreftDiagnose
Overvåk behandling Mindre enn 10 U/mlPSAProstatakreftScreening
Overvåking
Test for tilbakefall Benign prostatahypertrofi (BPH)Mindre enn 4 mg/ml Skjoldbruskkjertelkreft/Mobilnitortyreoideabehandling
Test for tilbakefall Mindre enn 33 mg/ml

Vanlige svulstmarkører

Tumorbiomarkører kan inkludere proteiner og andre stoffer laget av normale celler og kreftceller. De kan også inkludere genomiske markører, som endringer i tumor-DNA eller genmutasjoner. Noen tumormarkører er assosiert med én kreftsykdom, mens andre er assosiert med flere kreftformer. Ofte kan forhøyede biomarkører også være et tegn på ikke-krefttilstander.

Noen vanlige tumorbiomarkører inkluderer:

• Alfa-fetoprotein (AFP): Brukes til å teste for tilbakefall, hjelpe til med å diagnostisere eller overvåke behandling med leverkreft eller kimcellesvulster i eggstokkene eller testiklene. Falske positive resultater kan oppstå med skrumplever og hepatitt.
• Beta-2 mikroglobulin (B2M): Brukes til å overvåke behandling, se etter tilbakefall og estimere prognose for enkelte leukemier, lymfomer og myelomer. Falske negativer kan oppstå ved nyresykdom.
• Beta humant koriongonadotropin (Beta hCG): Brukes til å overvåke koriokarsinom og kimcelletumorer. Det er også ofte testet for å bekrefte graviditet. Det kan være forhøyet i både seminom og ikke-seminom testikkelkreft.
• BRAF-mutasjoner: En endring i BRAF-genet som kan finnes i enkelte kreftformer, inkludert melanom og tykktarmskreft.
• BRCA-mutasjoner: Ser etter en mutasjon i genene BRCA1 og BRCA2 som kan føre til bryst-, eggstok- eller prostatakreft.
• Kalsitonin: Hormon som brukes til å overvåke medullær kreft i skjoldbruskkjertelen.
• Karsinoembryonalt antigen (CEA): Kan brukes til å lete etter tilbakefall, spredning eller progresjon av tykktarmskreft. Den brukes også sammen med noen andre kreftformer.
• CA 15-3 og CA 27-29: Sjekket for å overvåke for tilbakefall eller progresjon av brystkreft, magekreft, lungekreft og andre. Falske positiver kan forekomme, og nivåene kan bli forhøyet ved godartede brystsykdommer.
• CA 19-9: Kan sjekkes for å overvåke behandling eller screene for tilbakefall av kreft i bukspyttkjertelen, galleblæren, gallekanalen, magen eller tykktarmen. Falske positiver kan oppstå ved obstruksjon av gallekanaler, pankreatitt, skjoldbruskkjertelsykdom, inflammatorisk tarmsykdom og mer.
• CA-125: Kan brukes til å overvåke fremgang med eggstokkreft. Selv om det noen ganger har blitt brukt til å screene for sykdommen, er det mange falske positive.
• Cluster of Differentiation 20 (CD20): Finnes i høyere mengder hos pasienter med visse B-celle lymfomer og leukemier. Det kan hjelpe med å diagnostisere kreft eller hjelpe med å bestemme behandling.
• Østrogen- og progesteronreseptorer: Kan studeres med brystkrefttilfeller for å avgjøre hvem som er en kandidat for hormonbehandling.
• Gastrin: Kan finnes i høyere nivåer med gastrinomer. Det kan hjelpe med diagnose, behandling og forutsigelse av tilbakefall. Forhøyede resultater kan også forekomme med Zollinger-Ellisons syndrom.
• Human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2): Finnes i noen brystkreft, lungekreft, magekreft og mer sjelden i andre typer kreft, som noen kreftformer i spyttkjertlene for eksempel. Personer som har svulster med økt HER2-uttrykk kan reagere på HER2-målrettede behandlinger.
• Laktatdehydrogenase (LDH): Kan bestilles under opparbeiding eller behandling av mange kreftformer. Nivåene har en tendens til å øke når en kreft utvikler seg eller har metastasert, men det er mange andre ikke-kreftsykdommer som også kan forårsake forhøyninger, for eksempel anemi, nyresykdom og mange infeksjoner.
• Neuronspesifikk enolase (NSE): Brukes til å overvåke karsinoider, øycellesvulster, nevroblastomer og småcellet lungekreft.
• Philadelphia-kromosom (BCR-ABL-fusjonsgen): Funnet ved kronisk myelogen leukemi og akutt lymfatisk leukemi.
• Programmert dødsligand 1 (PD-L1): Kan bidra til å avgjøre hvem som er mest sannsynlig å reagere på immunterapien, som styrker immunsystemet ditt til å gjenkjenne og bekjempe kreftceller.
• Prostataspesifikt antigen (PSA): Mye brukt til å screene for prostatakreft, selv om risikoen for overdiagnostisering har satt spørsmålstegn ved dette. Den brukes fortsatt til å overvåke respons på behandling.
• Tyroglobulin: Brukes til å overvåke noen typer kreft i skjoldbruskkjertelen.

• Hva det betyr hvis du har precancerøse celler
• Mestring av oral kreft